Kvamsfjellet 

22- 28. aug 2014

Deltakere: Trond, Rolf, Arne

På denne turen deltok Trond, Rolf og Arne, mens Einar og Sven var forhindret. Planen var egentlig å dra til Sota for å bestige Tundradalskyrkja, men elendig værvarsel gjorde at vi isteden dro til Kjersti og Arnes hytte, Villstrå, på Kvamsfjellet i Rondane. Hytta er ikke stor og Trond og Rolf måtte ligge i køyesenger på et temmelig lite soverom. Siden hele Turgruppa skulle på kanalbåtferie i England uka etter mente vi dette ga god trening i å bo trangt. Fredag kveld koste vi oss med kylling og pasta. Et trangt og lite kjøkken var ikke til hinder for at Rolf ordna til et nydelig måltid og med Trond som utsendt innkjøper på Polet hadde vi også meget bra vin til maten. Lørdag morgen var det til dels kraftige regnbyger, men det var aldri tvil om at vi skulle ut på tur. Vi tok bilen det korte stykket ut på hovedveien, parkerte ved Måsåplassen og gikk derfra opp mot Sukkertoppen. Stien var mest som et bekkefar og på toppen var det veldig surt. Vi stoppa ikke lenge der, men fortsatte mot dagens mål: Geitryggen. Nå slutta det heldigvis å regne og blåse. Det var sti videre i den retningen og etter å ha kryssa et dalsøkk der vi tapte noen høydemeter, kunne vi endelig klatre opp på selve ryggen som ser bratt og skarp ut på avstand, men det er den i virkeligheten ikke. Den er morsom og fin å gå bortover, og ganske lang. Selve toppen på 1310 m. er ikke særlig markert og når ryggen omsider er slutt er det bare noen få meter ned på flatmark. Vi gikk over på en liten nabotopp siden det sto en diger varde der og så fulgte vi en annen sti via Middaghaugen tilbake til Sukkertoppen. Derfra fulgte vi stien som går rett utover fjellryggen. Her var det tørrere og bedre å gå. Etter ca 3.5 time var vi tilbake ved bilen. Det begynte å regne igjen og først nå tok vi oss ei brødskive i full fart før vi kjørte opp til Rustugusetra og drakk kaffe og spiste wienerbrød. Seinere på kvelden hadde vi Annies indrefilet av lam til middag, og med en god vin til blir det ikke stort bedre. Søndag var været fortsatt grått, men det regna ikke noe særlig. Vi tok syklene første etappen bort til Vålåsjøvegen før vi begynte stigningen oppover mot Vålåsjøberget. Her var også stien temmelig blaut. Fra Vålåsjøberget (1141 m), med flott utsikt ut over Furusjøen, peila vi oss over til neste topp som er navnløs, og fulgte deretter svak sti videre mot Holtjønnpiggen (1123 m). Her er fint utsyn over Raphamn. Hittil hadde slagordet vært «In guide we trust» og Trond og Rolf hadde lydig fulgt etter Arne som var best kjent i området. Nå ble det nytt terreng for alle mann. Etter en rast ved idylliske Holtjønn, fortsatte vi langs god sti til Klufttjønn og opp til den lille bua som ligger der. Bakenfor denne hadde vi sett en stor varde på en av toppene og fant en god sti opp dit. Toppen (1140 m) er navnløs, men hadde fin utsikt ned mot Mysuseter. Dermed hadde vi fått overblikket over de tre sentrale hytteområdene i løpet av turen. Nå fulgte vi fjellryggen utover mot Furusjøen igjen og var innom ytterligere et par småtopper før vi dreide mot høyre og ned på stien vi hadde kommet opp. Dette var også en koselig, liten tur på ca fire timer. Tilbake på Villstrå ble det lunsj med gode rester fra fredag og lørdag før en hyggelig helg var slutt og vi kjørte hjem til Lillehammer.

Tilbake