6. - 8. mars 2010
Deltakere: Einar, Rolf, Sven, Arne.
Mens vi rasta ble vi forbigått av en gjeng engelskmenn som stavra av gårde på tungt utstyr. Sven og Einar gassa på for å komme før dem til hytta. Det var ikke noe problem og snart hadde vi distansert dem fullstendig. Opp mot Friisveien gjorde vi en shortcut. Videre derfra var det bare skuterkjørt spor, men til Jammerdalsbu kom vi uansett først, og til tom hytte. Dermed kunne vi beslaglegge et av soverommene for oss selv. Like etterpå kom det en gjeng ungdommer på DNT-tur. De hadde gått fra Vetåbua. Hyggelige folk, men det ble litt fullt. Engelskmennene slo seg til i sikringsbua og vi så ikke mer til dem. Vi hadde bare brukt 4-5 timer på turen og følte det hadde gått lett. Kvelden på hytta ble desto lenger, men også det gikk greit.
Søndag var vi klare til start allerede kl. 09.00. Det var gråvær og atskillig mildere temperatur. Dermed ble det også god glid og vi suste til Saubua på bare 1.5 time. Her gadd vi ikke stoppe, men sendte Einar i forveien ned til Vetåbua. Vi andre kom etter i et litt roligere tempo. Maten sto nesten klar da vi ankom hytta og nudlesuppa til Einar smakte deilig. Etterpå la vi oss på sofaen og sov en god middagslur. Etter halvannen times pause var vi klare for neste etappe.
Sven foreslo at vi skulle følge Trolløypa siden det var nesten uframkommelig utafor oppkjørte spor. Denne vinteren hadde vært kald og snøen hadde overhodet ikke sunket sammen enda vi var kommet til mars måned. Som sagt så gjort. Vi fortsatte i trikkeskinnespor langs Trolløypa til Djupslia. Dette viste seg å være en veldig fin og koselig rute. Vi var framme allerede kl. 16.00, men her hadde vi hytta helt for oss selv og kunne breie oss som vi ville.
Mandag var været igjen ganske fint og vi var klare til start kl. 09.00. De samme fine skispora gikk videre mot Lillehammer. Det gikk som en røyk. Etter matpause på Rognhaugen fortsatte vi til Pellestova. Hans Holmengen hadde fortalt Arne at det nå er brøyta et spor rett over mot Nevelfjellsida slik at man ikke trenger å gå oppom Pellestova. Vi kryssa over, men fant ikke noe spor. Dermed ble det tung brøyting et lite stykke, og det var ikke fritt for at Hans fikk noen kommentarer. Men så viste det seg at han hadde helt rett, bare at løypa går litt lenger øst enn vi trodde.
Vi fortsatte over aksla på Nevelfjell og suste ned i Gropmarka. Her var det ganske mildt og føret var skarpt. Etter kryssing av Nordseterveien ved Skurva ble det luggete føre og Arne gikk skikkelig på trynet. På Stadion var det 8 plussgrader. Resten av nedfarten gikk uten problemer og vi skiltes på Stampa ca kl. 15.00. Kjappere har vi vel aldri gjort denne etappen.
Dette var en skikkelig lett og tur med fine forhold hele tida. Vi var enige om at oppkjørte spor ikke er å forakte selv om det også er moro å stake ut sin egen kurs. Som en variant var dette absolutt en høydare.