Deltakere: Einar og Marit, Trond og Gerd, Rolf og Karen, Sven og Mette, Arne og Kjersti.

Ferieturer m/ektefeller er blitt populært i Turgruppa. Denne gangen var foranledningen at Einar fylte 60 år og det ville vi feire med en utenlandstur. Kanskje litt sprøtt å dra til Island på denne tida av året, men med en lengre kuldeperiode bak oss skulle det bli godt å komme til et varmere land. Jubilanten selv hadde satt sammen hele programmet og ordnet alle praktiske detaljer. Et pussig sammentreff var det at Pål Martin (sønnen til Marit og Einar), hans samboer Mona og et vennepar tilfeldigvis også hadde bestilt tur til Island på nøyaktig samme tidspunkt. Vi både kom og dro med samme flyavgang og støtte på hverandre flere ganger underveis.

Fredag 15.01
Vi forlot Lillehammer i 15 kuldegrader og landet på Keflavik i 3-4 plussgrader noen timer seinere. Det var fullstendig snøfritt, men vi kunne se hvitkledte fjell i syningom. På flyplassen sto det en hyggelig kar og ventet på oss med en ganske sliten buss fra Private Travel, og så bar det direkte til Den blå lagune hvor vi skulle tilbringe de neste timene. Det var fantastisk å gli ut i det varme og mineralrike vannet, så avslappende og deilig. Her var heller ikke noen plagsom trengsel av andre turister. Etter en stund tok vi liten matbit i restauranten før vi dyppet oss enda en stund, men så var klokka blitt 15.30 og bussen ventet.  Den kjørte oss til Castle House & Embassy Luxury Apartments, bostedet vårt de neste dagene. Her hadde vi hver vår lille leilighet. Huset lå ved tjernet nesten midt i sentrum. Vi bodde altså sentralt og i gangavstand til det meste. Vi rakk så vidt å pakke ut før vi var på farten igjen. Nå sto middag på programmet, og restauranten Einar hadde valgt het Þrír Frakkar. Dette var et kjempekoselig sted med nydelig mat. Slikt veit vi å sette pris på og stemningen var høy. Vi avslutta kvelden med en liten rusletur gjennom byen for å se om nattelivet fortsatt levde opp til sitt rykte, og det så ut til å stemme.

Lørdag 16.01
Kl 09.00 sto vi utafor Café Paris hvor Einar hadde forhåndsbestilt frokost. Det var et ufyselig vær med regn og vind. De fleste av oss hadde kledd seg godt for i dag skulle vi på byvandring med innleid guide. Personalet lot oss stå og vente i griseværet litt lenger enn vi likte, men da vi først slapp inn kunne de by på en skikkelig kraftig frokost som smakte deilig. Ikke før var siste matbit fortært så dukka det opp ei veldig spesiell dame i lakserød skinnbukse og en typete liten hatt på hodet. Det var Birna – vår guide. Ikke bare var været ubrukelig, det var også helt mørkt ute. Motivasjonen for en byvandring var nok litt varierende, men Birna var ei fascinerende dame og etter hvert ble det ganske interessant. Hun fortalte også en del om finanskrisa og hvordan folk opplevde den. De tomme lokalene til Landsbanken mente hun burde omgjøres til fengsel og der kunne de ansvarlige for elendigheta bures inne. Hun viste til de store heisekranene og uferdige bygningene nede i sentrum som en talende symbol på at alt hadde stoppet opp på Island. Skjønt, slik opplevde vi det egentlig ikke. Seinere på dagen kunne vi nemlig registrere at lørdagshandelen gikk sin vante gang og kafeene var stappfulle av folk. Island har ikke mer enn 300.000 innbyggere, hvorav to tredjedeler bor i Reykjavik. Byen framstår som moderne med mange designbutikker og spisesteder. Sentrum er ikke større enn at man fort får oversikt. Hallgrimskirka er et synlig landemerke med sin helt spesielle arkitektur.

Da Birna hadde sagt sitt leita vi oss fram til lunsjstedet Saegreifinn nede ved havna. Her skulle de ha en god hummersuppe. Restauranten var av det enkle slaget, men maten var bra. I spredt orden kasta vi oss ut i shoppingens gleder, bortsett fra Karen som valgte å tilbringe ettermiddagen i en heitur pottur.

Klokka seks var det samling i leiligheta til Karen og Rolf med servering av champagne og snacks i anledning Einars store dag. Vi hadde allerede feira den på Lillehammer, men en liten markering på Island var på sin plass og en fin opptakt til turens kulinariske høydepunkt: middagen på Við Tjörnina. Her satset vi på en fem-retters meny der alt smakte himmelsk. Stemningen steg etter hvert til de store høyder og det var bra vi hadde fått vår egen lille spisesal adskilt fra de andre gjestene.

Søndag 17.01
Allerede kl 08.00 satt vi benket til frokost på Hotel Holt som lå et steinkast fra der vi bodde. Holt er byens eldste hotell og skiller seg ut med sin flotte utsmykning av original islandsk kunst. Vi var altså tidlig på’n, for i dag skulle vi på tur ut i bushen. Klokka ni ble vi plukka opp av Kristjan og Steinar fra Mountain Taxi med hver sin Ford Excursion superjeep. Bilene hadde digre, grove dekk og kunne ta seg fram i røft terreng. Så kjørte vi ut av Reykjavik i retning Thingvellir. Det var stupmørkt, men oppholdsvær og vindstille. Kjøreturen tok 1 time og mens vi kjørte gjennom et lett snøkledt landskap bredte det seg et blålig lys som etter hvert gikk over til dag. Det var en flott tur. Thingvellir var en opplevelse med den markerte kløfta, skapt av forkastningen "Continental divide" mellom det amerikanske og det europeiske kontinentet. Her fant verdens første folketing sted i år 930. Vi måtte gå forsiktig for her hadde det vært nattefrost og stiene var isete og såpeglatte.

Vi kjørte videre langs en vei som var stengt for allmenn ferdsel, men for våre biler var ikke dette noen stor utfordring. Mens en rødlig morgensol tittet blygt over horisonten en stakket stund humpet vi mil etter mil på dårlig vei og kryssa en flomstor sjø så vannspruten sto. Ikke en direkte behagelig etappe, men veldig morsom og spennende. Landskapet var vidt og nakent, nesten uten vegetasjon. Steinar kunne fortelle hva man gjør hvis man går seg vill i skogen på Island – man reiser seg opp. Han hadde også mange andre interessante betraktninger om islendingers vis og hvem som var venner og fiender i forbindelse med bankkrisa. Norge fikk passere som venn, men bare så vidt. Han var sterkt opptatt av islendingenes uavhengighet og selvstendighet i forhold til andre land.

Neste post på programmet var geysiren Strokkur. Hvert femte minutt slynget den gloheit vann og damp 30 meter opp i lufta. Også dette var en spesiell opplevelse som man ikke finner mange andre steder enn på Island.

Vi fortsatte til Gullfoss, men i første omgang bare for å spise den berømte kjøttsuppa på restauranten der. Her møtte vi tilfeldigvis Pål Martin og kjæresten og de ble med oss videre. Så heiv i oss i bilene med kurs for Langjøkull. Det er vel dette stuntet som legitimerer denne turens plass på Turgruppas hjemmeside. Islandsturen var lite preget av friluftsliv og foregikk ikke med fjellstøvler. På den annen side kom vi altså opp på en isbre, riktignok pr bil. Veien ble dårligere og dårligere, men bilene humpet seg fram i snøkavet. To ganger var sjåførene ute og tappet ut luft av hjulene. Det ble etter hvert null sikt og lett snøvær, men sjåførene styrte da etter GPS. Det bar rett ut på breen og bratt oppover. Plutselig sank det ene forhjulet til Steinars bil ned i en liten sprekk eller grøft laget av smeltevann. Den var uansett dyp nok til at bilen sto helt fast, men Kristjan dro den greit opp igjen med sin bil. For dem virka dette som rein rutine, men for oss var det et spennende krydder på turen. Vi hadde håpet å komme over skydekket, men det skjedde ikke og snart var det ingen vits i å fortsette videre siden vi ikke så noen ting. Vi var likevel godt fornøyd, bortsett fra Kjersti som følte seg veldig kvalm og bilsjuk. Ned igjen måtte vi uansett. Et eller annet sted underveis kjørte de bilene ut i skikkelig ulendt terreng for å vise hva de var god for og alle, unntatt Kjersti, hylte av fryd der vi spant opp ned bratte grusbakker. Da vi kom til Gullfoss var det begynt å skumre, men vi tok en kjapp titt på den imponerende fossen og Kjersti spydde opp kjøttsuppa og alt hva hun ellers måtte ha innabords. Seinere stoppa vi også ved et vulkankrater, men da var det egentlig blitt alt for mørkt.

Etter 10 timers tur var vi endelig hjemme igjen og tok farvel med våre hyggelige guider. Det hadde absolutt vært en toppers dag.  Mens resten av gjengen dro til Perlan for å spise middag, ble Kjersti og Arne igjen hjemme. Hun som et slakt i senga, han med grilla kylling og rødvin foran islandsk tv. Ikke akkurat slik man hadde tenkt seg siste kvelden, men på den andre siden toppet ikke Perlan de to foregående kveldenes matopplevelser. Det holdt det ikke med en roterende glasskuppel og panoramautsikt over byen.

Mandag 18.01
Ny frokost på hyggelige Hotel Holt. Snart etter tok vi plass i den samme slitne bussen vi kom med. Den hadde litt problemer med lufttrykket i starten, men snart kunne vi humpe ut til Keflavik og dermed var også denne ferien over. Island var et veldig hyggelig bekjentskap. Vi følte at vi hadde vært der akkurat passe lenge, hvert fall på denne tida av året, samtidig som alle godt kunne tenke seg å oppleve mer av landet ved neste korsvei. All ros til jubilanten og turlederen for et skikkelig bra gjennomført opplegg.