Etter en flott tur på Kilimanjaro med påfølgende safari til Lake Manyara, Ngorongoro og Serengeti i januar 2006, dro Marit og Einar på ny tur i siste halvdel av november. Denne gang var tema safari og beach i Kenya.  Feriedagene var helt fastlåst, mens opplegget med hvor og hvordan vi skulle reise var helt åpent. Etter å ha sjekket en del på nettet ble det klart at vi enten skulle dra inn til Masai Mara og ta fly eller tog fra Nairobi til Mombasa for å tilbringe noen dager der, eller alternativt kjøre via Amboseli og Tsavo ned til kysten. Ettersom Marit er nokså hektet på elefanter og det dessuten ville være artig å se Kilimanjaro igjen fra den andre kanten, så falt valget på bilturen.  Under lesing av diverse beskrivelser dukket Safari as opp og etter en del mail fram og tilbake med Sigurd "Safari" ble den endelige reiseruta fastlagt. Vi valgte vekk noen temmelig kostbare alternative og havnet på litt mer vanlige steder, men ettersom det ikke akkurat er høysesong i november, så ble det et kjempefint opplegg med topp service hele veien. (Tre steder som ble vurdert og som vi gjerne skulle besøkt var Finch Hattons,  Funzi Keys Lodge og Kizingo.) 

Reisen til Amboseli

Vi tok fly fra Oslo fredag kl 17, videre fra Amsterdam kl 20 og landet i Nairobi kl 07 lørdag. Det er 2 timer tidsforskjell. På flyplassen ble vi møtt av en representant for Pollmans som er en stor turoperatør i Nairobi og Mombasa. De har ca 100 biler. stort sett nokså velbrukte Nissan minibusser. En hyggelig mann, Nizar, hadde kjørt 50 mil opp fra Mombasa for å kjøre oss. Han hadde jobbet for Pollmans i ca 10 år, men stadig på nokså korte kontrakter. Han fortalte senere at det var først var da han kom til Nairobi at han fikk rede på at turen skulle gå hjem igjen til Mombasa, noe han selvsagt var glad for. De aller fleste reiser nok innover til Masai Mara, og han lurte litt på hvem som hadde lagt opp turen. Men senere da vi snakket om det, mente han at vi som var såvidt voksne sikkert foretrakk litt kortere etapper enn det det ofte ble. Men han kunne ikke love at vi fikk se mye dyr, både fordi det ikke er så mange i Amboseli og Tsavo og fordi det hadde regnet slik at det var veldig grønt. Men resultatet ble likevel at vi fikk se mange forskjellige dyr og et flott landskap. Noen dyr (norsk eller engelsk): Elefant, giraff, bøffel, vortesvin, hyene, sjakal, rev, genet-cat, løve, sebra, flodhest, kudu, eland, oryx, hartebeest, topi, wildebeest, dik-dik, impala, gaselle, antilope, bavian, stork, pelikan, ørn, høns, gribb, linerle, struts, stor slange.

Da vi dro fra Nairobi regnet det litt, men Nizar lovet at det ville gi seg og at vi ville få stort sett pent vær. Ihvertfall den dagen.  Turen gikk først helt opp til grensa mot Tanzania og tok deretter rett østover til Amboseli. Vi kom fram til lodgen Ol Tokai til lunsj.  Det viste seg å være et kjempehyggelig sted inne i en oase i et temmelig åpent landskap. Rett utenfor et elektrisk trådgjerde gikk elefanter og bøfler og beitet, mens Kilimanjaro raget nesten 5000 meter over sletta mot syd. Toppen var stort sett borte i skyene, men om morgenen var den gjerne klar. Inne på lodgen fikk vi utmerket rom i en hytte med fire enheter. Etter lunsj fikk vi tid til en dukkert i kjølig basseng før vi dro ut på "game drive" kl 16. Nizar visste hvor dyrene var og via radio holdt sjåførene hverandre orientert. Vi fikk se en flokk med 6 løver, store flokker med bøfler og elefanter, samt mye annet. Amboseli er kjent som verdens beste sted å se elefanter. Mot kvelden trasket de i lange kolonner mot skogen i sør-øst, visstnok oppdelt i familier. (Se film 18Mb) Mans vi var på lodgen var det en internasjonal konferanse i tilknytning til en stor miljøkonferanse som ble avholdt i Nairobi uka før. Global oppvarming var tema. Amboseli får mye vann fra Kilimanjaro og full nedsmelting av breen vil få store konsekvenser. Etter turen ga Nizar beskjed om at vi skulle ut igjen kl 0630 neste morgen og at vi ville være tilbake til frokost kl 0830.  Det var litt overraskende tidlig for oss, men det er slik at dyra er mest aktive ved soloppgang og solnedgang. Så etter dette var vi oppe ved soloppgang kl 6 hver dag og tidlig til sengs hver kveld. Ettersom vi skulle være to netter i Amboseli, fikk vi en lang dag ved bassengkanten bare avbrutt avlunsj før ny tur kl 16.  Ved lodgen hadde de et problem med frekke apekatter som tildels gikk inn i spisesalen og klatret opp under taket. For å løse dette hadde de en Masai som jaget apekatter med sprettert. Det på ut til å være en evig kamp, for å snart han var ute av syne var de i gang  igjen.

Etter to trivelige dager på Ol Tukai (som på masaispråket er navnet på en liten palme som vokser på stedet) kjørte vi en kort etappe på 12 mil til Tsavo vest. Vi ble litt overrasket over at det ble med en vakt væpnet med en AK-47. Vi fikk så høre at vegen gikk gjennom et lavaområde der det hadde forekommet overfall på turistbusser og at man kjørte i kolonne kl 7 og kl 9 hver dag. Vi ble litt betenkt ettersom kolonnen så ut til å bestå en en bil, men ved porten til parken var det nærmere 10 biler og i alt 5 vakter med bl.a AG3. Vår vakt sa at det hadde vært en episode i fjor og at man hadde sett mistenkelige personer i området 14 dager tidligere. Personer man antok kom fra Tanzania eller Nairobi. Til å begynne med gikk vegen oppover mot østsiden av Kilimanjaro til et sted der man starter topptur fra Kenyansk side. Men det er svært få som går fra denne siden. Nizar fortalte i den forbindelse at da dronningen av England  besøkte Tanzania så hadde hun fødselsdag og ettersom fjellet kan minne om en marsipankake, så benyttet hun anledningen til å forære fjellet til Tanzania. I Tsavo Vest ble vi innkvartert to netter på Kilaguni Serena Safari Lodge. Lodgen er fra 1952 og er den første lodgen i Kenyansk nasjonalpark. Like nedenfor lodgen er det et vannhull der det samler det samler seg dyr, særlig mens det er mørkt. Både rommet vårt og spisesalen hadde fin utsikt til vannhullet. Om natten står det på flombelysning og i spisesalen er det kun stearinlys. Dette sørger for at insektene holder seg ute og at man har god oversikt over det som foregår rundt vannhullet. Ettersom det hadde regnet mye de siste ukene, så var det mindre dyr enn i tørkeperioden. Men det var ganske mange bøfler og sebraer der. Den første kvelden kom det også en stor elefant som jaget vekk bøflene og klødde seg på en stein.  

Foruten interessen for alt som har med elefanter å gjøre, er Marit opptatt av GeoCaching. Det er ikke så mange stedene i Kenya, men i Tsavo West er det en såkalt virtuell cache på toppen av "Poachers Lookout". Vi ville at Nizar skulle kjøre oss til koordinatene ved hjelp av GPSen, men da navnet Poachers Lookout ble nevnt, så visste han selvsagt hvor det var hen. På samme turen var vi innom Mzina Springs der det er flodhester og krokodiller. En hytte med vinduer er senket i vannet slik at man kan se under vann. Men vannet var grumsete og dyra for langt unna til at vi så noe.

Vi hadde med GPS og fant vi ut at avstanden vi hadde kjørt i luftlinje var omtrent 90 km. Så toppen på Kilimanjaro som vi nå hadde rett vestover ligger ca 85 km fra Kilaguni. På bildet som er tatt i solnedgangen finner du Uhuru Peak til venstre på toppen til høyre. Mawensi til venstre er 5149 moh. (750 meter lavere enn Kibo, men ruver fordi den ligger nærmere oss på bildet.) 

På morgenen dagen etter kom vi over en flokk apekatter som moret seg i en busk. Filmen er på vel 18Mb, så det vil ta litt tid å få den over.

Om ettermiddagen ville Nizar kjøre til den inngjerdede neshornparken. Her heter det seg at det er ca 50 neshorn, men etter å ikke ha sett snurten av noe og hvor heller ingen andre biler varslet om noe, så er det vel tvilsomt om det er mer enn 10.

Det er mange slags dyr og insekter i Afrika. På Kilaguni lodgen var de tydeligvis plaget av en type kakakker. De rammet inn døråpningen om morgenen og måtte pusses vekk av betjeningen. Litt vemmelig, men ikke mye å bry seg om.

Etter to netter på Kilaguni kjørte vi ca 25 km bort til hovedvegen mellom Nairobi og Mombasa og fulgte den nedover til Voi ved inngangen til Tsavo East. Denne lodgen minnet mer om hotell Hedmarken. Men de hadde god mat  i likhet med de andre. Vi fikk et kolossalt stort rom med to dobbelsenger. Det var et fint, men ikke noe spesielt hyggelig rom. Utenfor denne lodgen var det også et vannhull, men her var det ikke noe dyr å se siden det hadde regnet kraftig. På "game drive" traff vi på en del riktig store hannelefanter som var dekket av rød jord. Andre dyr lå vel helst rolig i regnværet. 

Etter en natt i Voi, kjørte vi hovedvegen til Mombasa og kystvegen opp til Watamu like ved Malindi. Hovedvegen var under utbedring av et kinesisk selskap og langt på veg ferdig i E6 standard. Men nærmere Mombasa var den i elendig forfatning og det gikk tregt å komme fram. Den dagen så vi fem store lastebiler som var kjørt i grøfta. Nizar sa det var mange som kjørte mellom Nairobi og Mombasa uten pauser og som sovnet ved rattet. Dessuten var det veldig dårlig kant utenfor den hullete asfalten. Etter flere dager i nasjonalparker der dyrene rådde grunnen, så var det en stor overgang til livet langs veien ved forstedene innover mot Mombasa. Se film (22Mb)  I Mombasa kjørte vi til Pollmans kontor og fikk en ny sjåfør som skulle kjøre oss og et par engelske jenter de siste 12 milene langs kysten. Omar som han het var hadde en helt annen kjørestil enn Nizar og vi var temmelig redde for at vi ikke skulle komme fram helskinnet eller at noen ville bli nedkjørt. Det var så vidt det holdt. 

Under planleggingen av turen så vi på en rekke steder langs kysten. Til slutt bestemte vi oss for Hemingways siden det ligger på en strand med bare noen få hoteller og  hvor man også har en marine nasjonalpark. Den hvite korallsanden så også lekker ut. Vi ble ikke skuffet. Bildene forteller det meste. Vi fikk rom i tredje etasje ned mot stranden med flott utsikt fra en romslig balkong.

På stranden var det noen få utsalgsboder for utskjærte suvenirer i tre eller stein, samt noe tøy. Det var klare begrensinger i hva som kunne selges og de som hadde sjappene måtte ha en egen tillatelse. Så det var nok mindre "pushy" her enn andre steder.

Da vi gikk ned til stranden ble vi imidlertid straks stoppet av et par beach-boys som ville selge båttur for å se delfiner, snorkling og picnic på en øy inne i mangroveskogen. Vi kom aldri så langt, men fikk etterhvert sans for disse guttene, Alan og Jon. En dag gikk vi på korallrevet ved lavvann og fikk info om fisk og annet her. Det var mye hulrom under revet. Ved å bruke en pinne med en kjøttbit lurte vi fram mange havål på opptil en meter. Guttene hadde hvert sitt rom i en landsby i nærheten. Siste dagen ble vi med på en landsbyvandring der vi bl.a var innom deres hybler. Underveis kjøpte vi to store poser med sukkertøy som Alan og Jon delte ut til alle de små (og store) som  vi møtte. Det var enda skoletid, men det krydde av unger under skolepliktig alder. Da vi kom til Alans rom, ble vi møtt av søt kone og 3 barn (4 år, 2 år og 6 mndr).  Jon var single, men fortalte at begge foreldrene var arbeidsledige og at han hadde yngre søsken som fortsatt gikk på skole og som han sendte penger til. Det var mange som bodde slik i ett rom på 12x12 fot i et hus med gjerne åtte rom og felles toalett, dusj og vaskerom. Eneste møbel var en stor seng. På samme turen kom vi også til et barnehjem for foreldreløse barn. Ungene var glade i å synge og vi ble hilst velkommen med allsang. De hadde 32 barn der og var helt avhengig av bidrag. De trenger bl.a å få bedre plass, for de hadde f.eks et gutterom med 8 køyer som de 16 guttene delte. Klikk på bildet, så ser du hva de trenger og hvordan du kan gi støtte. Her kommer bidragene i hvert fall direkte fram til noen som trenger det!

Etter fem netter på Hemingways var tiden inne for å dra hjem. Vi fikk hotellbil kl 1240 til Malindi flyplass og en Saab 340 turboprop med 35 seter brakte oss til Nairobi. Her ble vi på nytt møtt av representanter for Pollmans. Ettersom det var så vidt lang ventetid på flyet til Amsterdam kl 2245, så var det lagt inn middag på restaurant Carnevore. Verdt et besøk!

Denne reisen slipper ikke så lett taket. Så det blir vel snart tur til Afrika igjen!