Deltakere: Trond, Rolf, Sven og Arne + Cedrik.
Kanskje
ikke så dramatisk, men årets tur hadde visse endringer i opplegget: blant
annet var tidspunktet flyttet fra fredag/lørdag til lørdag/søndag. Ved
middagstider pakket vi oss inn i Rolfs bil og kjørte oppover dalen. Da vi
nærmet oss hytta var det tett snødrev, men vi kom oss i hus med alt
pikkpakket. Denne gangen var ikke hytta varmet opp på forhånd, men alle
varmekilder ble aktivert og da varte det ikke lenge før vi hadde en liten
lunk og kunne ta velkomstdrammen og en sigar. Vi hadde snakket om å spasere
en liten tur på veien, men i det sure været fristet ikke det, så vi gikk løs
på matlaginga. Snart sto første forrett på bordet. Det var en liten
røkelaksgreie som etter en stund ble fulgt av forrett nr to: Rolfs gamle
slager med scampi og diverse tilbehør. Nå var vi for så vidt litt mette og
tok ei god pause før kveldens hovedutfordring: Smalahove fra Voss. Arne
hadde kokt dem samme dag så de bare trengte å varmes opp. Småspiste er vi
ikke, og rubbel og bit ble fortært. Slik mat krever mye øl og dram og da
halvannen flaske akevitt var konsumert begynte det å røyne på. Arne måtte gå
noen runder på gulvet, men hentet seg inn før Daijmkaka kom på bordet.
Resten av kvelden gikk rolig for seg mens praten gikk om løst og fast.
Søndag
var en flott dag, men vi skjønte det blåste ganske kraftig i høyden. Det var
-7 grader ute. Etter en frokost med uvanlig mange speilegg tok vi peiling på
Svangkampen. Cedrik gikk i klinsj med en elghund som la seg etter oss, men
snart var roen gjenoppretta og vi tråkka oppover lia. Det var mindre snø enn
året før og det var laust. Likevel helt greit å gå. Til vår overraskelse var
det nesten blikkstille på toppen. Dette var årets korteste søndag og vi var
tilbake ved hytta omtrent når sola gikk ned.
En fin
helg, helt i pakt med turgruppas gode førjulstradisjoner. |